Da va kristoffer dratt.. og æ kjenne litt på kor ufatteli sårbar og maktesløs vi menneskan e... og iallfall menneskesinne.. Du som en gang va han æ sku del resten av livet med, min beste venn e nu borte. Æ kan ikke forstå korsn vi kun la det skje at du gikk i fra å vær dette te at vi nu ikke har det bra ilag lenger...
Men brudde gikk vel litt fort.. æ e enda usikker på ka som egentlig e ordna, men vi finn ut av det kristoffer.
Nu begynn tåran mine å tørk, men æ e kald inni mæ, prøva å steng alt ute men æ vet at en dag får mine jenta mæ opp igjen, e så ufattelig gla i dokker alle sammen...
Ja fra nu av bli livet mitt spennanes det raste på bare et halvt års tid fra å vær planlagt at vi sku hjem te bodø te at æ nu ikke vet noe...
Det eneste æ ønska mæ e å kom inn på førskolelærern her på Dronning Maud, kommer æ ikke inn vet æ ikke ka som skjer. Må vel bare start på læretida da...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar