Æ sitt her med begge de to små jentan mine på kver side, den svarte til høyre og den hvite til venstre, nesten som peace symbolet.
Men det e ikke mye peace her... æ sku ønsk ting va annerledes, at æ kunne gi dokker alt dokker drømme om og har behov for.
Men æ ælska dokker kanskje mer enn andre eiera, og det varme litt.
Lille prinsesse Buffy, æ håpe du tilgir mæ om du e i stand til å føl sånt.
Æ håpe du får det bra hos de som kommer te å bli dine nye eiera, æ vet du kommer te å gjør de lykkelig, akkurat som du har gjordt mæ lykkelig i 2 år nu.
Det føles så forferdelig å ska behold Sandra når æ gir dæ bort, akkurat som æ favorittiser, det va aldri meninga.
Æ trur bare æ ikke kan gjør dæ lykkelig helt og fult, du treng så mye plass, og æ har stått å sett på dæ lykkelig inni mæ når du har sprunge rundt i skogen med halen rett ut og øran rett opp.
Det oste lykke av dæ....
Nu e du nesten ikke hjemme hos oss lenger, du hadde vært borte i 5 daga uten at noen hadde gitt mæ beskjed om det, da æ kom hjem igjen hørte æ at du hadde vært borte sia æ dro...
Æ måtte gå på jobb, men det første æ gjorde etter jobb va å gå igjennom annonsan, og der va du, lille Buffy min.
Det e vondt... æ ligg å ser på dæ, med tåran rennanes, vissheta at det e bare noen daga igjen nu e overveldandes...
Men æ trur du får det bedre i en annen familie, så æ må tenk på dæ.
Nu har du sove nesten uavbrutt i to daga, du måtte vær så sliten.
Æ ska aldri glem dæ prinsessa mi, du e nydelig, og du kommer te å gjør nån så lykkelig!
Takk for to flotte år, du ska forsvinn ut av livet mitt, men det gjør aldri minnan.
Gla i dæ <3
torsdag 29. oktober 2009
lørdag 24. oktober 2009
Høst <3
Da e høsten her med sitt regn, høstsol, løv fra trærne og metervis med søledamma med lykkelige unga i, om man bare kunne ha vært barn igjen bare for en liten time...
det ser æ på andre blogga at det heldigvis e mange andre som også tenke :)
lykkelige barn e nåkka av det fineste æ veit!!!!!
Æ kunne ha blogga om ungan æ e så heldig å få møt og bli kjent med her i Trondheim i mange tima.
Setninga de si som æ tar med mæ flere år senere, opplevelsa, små lykke stunda all lærdom og alt æ lær de.
som ei lita pia her sa for noen uka sia da æ hadde kjefta litt for at ho hoppa sånn på dessa at ho ramla bakover rett i asfalten(ho va kun 2 år)
Liss Hege kjefta og si at om du ikke sitt rolig så vil ikke æ gi dæ fart sia du kan rammel ned som du gjor nu.
Lille prinsessa gikk resten av dagen og va veslevoksen te de andre å sa- Nu må dokker bærre sett i ro ja ellers gir ikke cg fart.
budskap glemt men beskjeden oppfatta, man må nu bare elsk de :)
Det e godt å tenke på at vi kanskje sett spor...
Ifra min barndom huske æ ikke ei eneste barnehage tante, bortsett fra ei som va mamman te ei æ bynte på skola med, men ho huske e pga det.
Det e litt rart, men æ har egentlig utrolig lite minna fra mine første 6 år. Fra barnehagen har æ en god del minna men ingen av disse inkludere de voksne, Så det e jo nesten som æ begynn å lure på korsn pedagogikken va på den tida, uten å mene noe vondt med det .
Likevel har æ gode erfaringa med at enkelte menneska æ møtte på den tida sett spikra i hukommelsen, alt det vi opplevde sammen og alle de følelsan æ følte.
Jarle e en av disse guttan, min lekekompis i gjennom 3 år. Flere av de andre som æ gikk i barnehagen me si at der Liss Hege va der va Jarle og omvendt.
Og æ kjenn enda veldi på de følelsan at æ va gla i han, håpa æ en dag finn dæ igjen :)
ellers går livet sin vante gang på en måte, store store endringa e i ferd med å skje da æ ska flytt fra Trondheim- byen i mitt hjerte og hjem te Bodø igjen.
æ e veldi delt om det, det her e jo byen min...
Men menneskan æ e gla i e så langt unna.
Det e rart å tenk på at i sommer va æ livredd for at æ aldri ville tilbake til Bodø igjen, og nu bare 2-3 mnd seinere har æ fått drømme jobben, leilighet på aspmyra og har under en mnd her i MIN by.
VÆR SÅ SNILL Å IKKE LA MÆ ANGRE!!
Men æ vet det går bra, som min første sjef sa tel mæ. Liss Hege æ trur ikke æ har sett nån som e så omstillingsdyktig som da.
Du har det kort og godt best som du har det der du e.
Så da blir vel Bodø igjen snart min by, selv om det betyr at æ ikke lenger ska start dagen med å skravle med snille, snille Stian som alltid e blid etter ei nattevakt på 7 elleven.
Du bli å kom akkurat så langt som du vil, takk for morra praten i snart to år :)
Flotte flotte frakken som de fleste i trheim egentli ikke lika, koffer min gjeng en gang elska den og æ fremdeles gjør ane æ ikke.
Men det e så ufattelige mange minna derfra i min student tid da vi va der flere ganga i uka, pils te 19 kr, dansegulv der utallelige dansetrinn e tatt og nye bekjentskapa knytta både langvarige og korte. Og alle minnan med vennan mine :)
Karaoke plassen der vi alle får vårres minutta som stjerna, enda smile æ godt av den gangen vi va 12-15 stk på ei scene av kun vennan vårres og resten av frakken dansa nedenfor scena. kanskje drøm æ litt om å bli en sangstjerne :D
Og plassen der de spille gode slagera i lavt støynivå, der æ og rune første gang fikk prata orntlig.
I pianobaren e det alltid liv- TAKK til alle sangeran der, ingen nevnt ingen glemt.
dokker e fantastisk :)
E det rart man elska denne plassen som byr på alt!
Cafe har som mange av dokker veit vært en av mine heftigste sysla her, da æ e så gla i kommunikasjon, har man de rette samtalan på cafe e det helt utrulig ka man kan lær.
Chocco Bocco nordre har alltid vært favoritten, det bli trist å dra fra denne plassen som faktisk gjør mæ lykkelig og overskudd, æ har ingen plassa i Bodø som gir mæ dette, men kanskje finn æ min egen chocco bocco i Bodø en dag <3
nu begynn sikkert alle å lur på koffer æ flytte fra en by som gir mæ alt dette, men Trondheim kan aldri gi mæ Mamma, William, søskenbarna, tanta og onkla og venninnan mine der oppe.
Av plassa har æ faktisk ingen utenom Orion som æ har vært trofast mot sia æ va 12, men det kommer det kommer.
Kanskje æ e i ferd med å bli voksen?
det ser æ på andre blogga at det heldigvis e mange andre som også tenke :)
lykkelige barn e nåkka av det fineste æ veit!!!!!
Æ kunne ha blogga om ungan æ e så heldig å få møt og bli kjent med her i Trondheim i mange tima.
Setninga de si som æ tar med mæ flere år senere, opplevelsa, små lykke stunda all lærdom og alt æ lær de.
som ei lita pia her sa for noen uka sia da æ hadde kjefta litt for at ho hoppa sånn på dessa at ho ramla bakover rett i asfalten(ho va kun 2 år)
Liss Hege kjefta og si at om du ikke sitt rolig så vil ikke æ gi dæ fart sia du kan rammel ned som du gjor nu.
Lille prinsessa gikk resten av dagen og va veslevoksen te de andre å sa- Nu må dokker bærre sett i ro ja ellers gir ikke cg fart.
budskap glemt men beskjeden oppfatta, man må nu bare elsk de :)
Det e godt å tenke på at vi kanskje sett spor...
Ifra min barndom huske æ ikke ei eneste barnehage tante, bortsett fra ei som va mamman te ei æ bynte på skola med, men ho huske e pga det.
Det e litt rart, men æ har egentlig utrolig lite minna fra mine første 6 år. Fra barnehagen har æ en god del minna men ingen av disse inkludere de voksne, Så det e jo nesten som æ begynn å lure på korsn pedagogikken va på den tida, uten å mene noe vondt med det .
Likevel har æ gode erfaringa med at enkelte menneska æ møtte på den tida sett spikra i hukommelsen, alt det vi opplevde sammen og alle de følelsan æ følte.
Jarle e en av disse guttan, min lekekompis i gjennom 3 år. Flere av de andre som æ gikk i barnehagen me si at der Liss Hege va der va Jarle og omvendt.
Og æ kjenn enda veldi på de følelsan at æ va gla i han, håpa æ en dag finn dæ igjen :)
ellers går livet sin vante gang på en måte, store store endringa e i ferd med å skje da æ ska flytt fra Trondheim- byen i mitt hjerte og hjem te Bodø igjen.
æ e veldi delt om det, det her e jo byen min...
Men menneskan æ e gla i e så langt unna.
Det e rart å tenk på at i sommer va æ livredd for at æ aldri ville tilbake til Bodø igjen, og nu bare 2-3 mnd seinere har æ fått drømme jobben, leilighet på aspmyra og har under en mnd her i MIN by.
VÆR SÅ SNILL Å IKKE LA MÆ ANGRE!!
Men æ vet det går bra, som min første sjef sa tel mæ. Liss Hege æ trur ikke æ har sett nån som e så omstillingsdyktig som da.
Du har det kort og godt best som du har det der du e.
Så da blir vel Bodø igjen snart min by, selv om det betyr at æ ikke lenger ska start dagen med å skravle med snille, snille Stian som alltid e blid etter ei nattevakt på 7 elleven.
Du bli å kom akkurat så langt som du vil, takk for morra praten i snart to år :)
Flotte flotte frakken som de fleste i trheim egentli ikke lika, koffer min gjeng en gang elska den og æ fremdeles gjør ane æ ikke.
Men det e så ufattelige mange minna derfra i min student tid da vi va der flere ganga i uka, pils te 19 kr, dansegulv der utallelige dansetrinn e tatt og nye bekjentskapa knytta både langvarige og korte. Og alle minnan med vennan mine :)
Karaoke plassen der vi alle får vårres minutta som stjerna, enda smile æ godt av den gangen vi va 12-15 stk på ei scene av kun vennan vårres og resten av frakken dansa nedenfor scena. kanskje drøm æ litt om å bli en sangstjerne :D
Og plassen der de spille gode slagera i lavt støynivå, der æ og rune første gang fikk prata orntlig.
I pianobaren e det alltid liv- TAKK til alle sangeran der, ingen nevnt ingen glemt.
dokker e fantastisk :)
E det rart man elska denne plassen som byr på alt!
Cafe har som mange av dokker veit vært en av mine heftigste sysla her, da æ e så gla i kommunikasjon, har man de rette samtalan på cafe e det helt utrulig ka man kan lær.
Chocco Bocco nordre har alltid vært favoritten, det bli trist å dra fra denne plassen som faktisk gjør mæ lykkelig og overskudd, æ har ingen plassa i Bodø som gir mæ dette, men kanskje finn æ min egen chocco bocco i Bodø en dag <3
nu begynn sikkert alle å lur på koffer æ flytte fra en by som gir mæ alt dette, men Trondheim kan aldri gi mæ Mamma, William, søskenbarna, tanta og onkla og venninnan mine der oppe.
Av plassa har æ faktisk ingen utenom Orion som æ har vært trofast mot sia æ va 12, men det kommer det kommer.
Kanskje æ e i ferd med å bli voksen?
tirsdag 15. september 2009
Ringen er sluttet....
Ringen begynte høsten 1996 da Liss Hege møtte Maria, jenta som har vært Liss Heges bestevenninne lengst i livet hennes sålangt.
Med Maria kom Dirty Dancing, og begge to små jentenes hjerte dunket litt ekstra for denne mannen.
Hver tirsdag i hele 6 klasse (da vi egentlig skulle dra hjem og jobbe med et prosjekt) så vi dirty dancing, til slutt kunne vi replikker utenatt.
Vi ble mer og mer kjent med denne Johnny og drømte litt om at vi selv en dag skulle finne en slik kjæreste.
Patrick selv innså vi fort at var alt for gammel for oss, faktisk 31 år eldre, det var ikke så lett å svelge for to 12 år gamle jenter.
Men interessen stoppet ikke der, da drømte vi heller om at han skulle bli stefaren vår og hente oss i en sportsbil på skolen :)
Patrick ble for meg den eneste ene kjendis crushen og da dirty dancing 2 kom i 2007 føltes det som å være 12 år igjen.
Kort tid etter kom beskjeden om at Patrick hadde fått kreft, det blei en litt tung dag og jeg sendte en liten tanke til hans kjære Lisa som har stått ved hans side hver dag fra de var 15 år gammel, hvordan skal livet deres bli nå?
Idag 15 september 2009 er nyheten sluppet at Patrick måtte gi slipp på livet og hans Lisa i natt.
Jeg tror jeg har med meg mange unge jenter i at en stor filmstjerne er borte, slik han trollbandt pikehjerter den gang i 1987 som i 1996 og senere i 2007, tyve år senere.
Sender igjen en tanke til Patrick- Jeg vet du håpet til det siste, måtte du få hvile i fred, og takk for alle latterhikst, tårer og lykke du ga meg.
Ringen er sluttet....
Nattevakta e døgnvill
Ja da va det igjen et faktum, som det har vært et faktum 2 ganga før, etter 3 nattevakta e æ igjen døgnvill slik som mine tidligere jobba også gjorde.
Følelsan i mæ e go, har værdens fineste Sandra i senga mi. yndlingssangen på høytaleran og lisa og olivia friskt i minne.
Æ har hatt en fin dag med Marte B, gud kor godt det va å se ho igjen. Det har blitt så mye pleing av de nyeste vennskapan i sommer, att vi fra i vinter har nesten glemt hverandre.
Dagan e fylt av barnehage, med ungan sine små lykke øyeblikk som kan hold mæ gåandes i flere uka med bare en samtale, en klem eller alt det andre de finn på. Dagan e også fylt med noe æ trudd æ va ferdi med helt te ei ulykke i barnehagen min nemlig sykehjemmet. Merka at det e blitt mitt igjen, og det e like godt som det e uro vekkanes i hode mitt.
Æ vil jo bli førskolelærer...
Og det vil æ bli fortsatt...
Tenk nu e vi kommet tel September, det e rart kor tida flyg, i dag e det en mnd sia æ dro fra Bodø, og høsten e kommet tel Trondheim med regn, høstløv, lykkelige unga i sølepyttan, høstsol, stearinlys, strikking og Lisa.
Lisa fortjene egentlig et helt eget avsnitt for sæ sjøl så det ska ho få, goe snille Lisa som æ egentli har kjent 1 år nu, men august og september i år har virkelig vært vårres måneda.
kver dag har vi kontakt, kver dag blir vi bitte litt bedre kjent og kver dag avslutta Lisa med å si takk kusine for at du e min familie...
Og disse ordan sett så mye puslespill brikka på plass, endelig.
det e så sprøtt at ho går rundt og føl akkurat det samme, at vi nu etter nesten 25 år endelig får lov å vær i slekt, disse to søskenbarnan som e skilt med nesten halve kloden i mellom sæ.
Pappa pleid å si at han håpa vårres generasjon kunne løs opp alle flokan de eldre laga slik at Lisa og resten av hennes familie en dag kunne få føl det at de egentlig også skulle vært trøndera og ikke amerikanera...
Men da hadde ikke Lisa vært Lisa....
Må bare fortell denne lille glade episoden som fikk begge to jentan te å fell nån tåra over at vi e i slekt men aldri har møttes, aldri har snakka sammen...
Lille Olivia på snart 2 år som e Lisas datter har æren for det, vi hadde laga msn tel Lisa og æ satte på kameraet slik at de kunne se mæ, men æ kunne ikke se de sida de ikke har kamera.
Men iallfall Lille Livi titta på bilde av mæ, ser på Lisa, peika på bildet av mæ og spør Lisa - Mamma?
resten av samtalen sa Lisa at Livi satt å vinka å sendte slengkyss tel mæ :)
det skulle vært arti å les denne to åringen sine tanka da, trudde ho det var bilde av mamma som ho sa, altså Lisa eller va det Livi sin måte å si at æ va lik mamma på?
i allfall et godt minne for oss to jentan som bringte et par tåra i øyan på oss begge.
Som Lisa avslutta med den dagen/natta for min del - vær så snill og ta mæ med te Norge nu.
Det va ikke meninga æ sku les det, og det stikk i hjerte mitt med tanke på den identitetskrisa denne unge dama går igjennom, med de tusen spørsmålan om koffer ikke de va god nok slik at de også kunne få vær i trondheim sammen med resten av familien, og alt æ kan trøst med e Da hadde ikke Lisa vært Lisa...
Og all medlidenhet går tel disse ungan som blir adoptert og slit med disse spm, selv om Lisa ikke e adoptert men e der ho e pga ei helt anna historie.
En liten tankevekker :)
Følelsan i mæ e go, har værdens fineste Sandra i senga mi. yndlingssangen på høytaleran og lisa og olivia friskt i minne.
Æ har hatt en fin dag med Marte B, gud kor godt det va å se ho igjen. Det har blitt så mye pleing av de nyeste vennskapan i sommer, att vi fra i vinter har nesten glemt hverandre.
Dagan e fylt av barnehage, med ungan sine små lykke øyeblikk som kan hold mæ gåandes i flere uka med bare en samtale, en klem eller alt det andre de finn på. Dagan e også fylt med noe æ trudd æ va ferdi med helt te ei ulykke i barnehagen min nemlig sykehjemmet. Merka at det e blitt mitt igjen, og det e like godt som det e uro vekkanes i hode mitt.
Æ vil jo bli førskolelærer...
Og det vil æ bli fortsatt...
Tenk nu e vi kommet tel September, det e rart kor tida flyg, i dag e det en mnd sia æ dro fra Bodø, og høsten e kommet tel Trondheim med regn, høstløv, lykkelige unga i sølepyttan, høstsol, stearinlys, strikking og Lisa.
Lisa fortjene egentlig et helt eget avsnitt for sæ sjøl så det ska ho få, goe snille Lisa som æ egentli har kjent 1 år nu, men august og september i år har virkelig vært vårres måneda.
kver dag har vi kontakt, kver dag blir vi bitte litt bedre kjent og kver dag avslutta Lisa med å si takk kusine for at du e min familie...
Og disse ordan sett så mye puslespill brikka på plass, endelig.
det e så sprøtt at ho går rundt og føl akkurat det samme, at vi nu etter nesten 25 år endelig får lov å vær i slekt, disse to søskenbarnan som e skilt med nesten halve kloden i mellom sæ.
Pappa pleid å si at han håpa vårres generasjon kunne løs opp alle flokan de eldre laga slik at Lisa og resten av hennes familie en dag kunne få føl det at de egentlig også skulle vært trøndera og ikke amerikanera...
Men da hadde ikke Lisa vært Lisa....
Må bare fortell denne lille glade episoden som fikk begge to jentan te å fell nån tåra over at vi e i slekt men aldri har møttes, aldri har snakka sammen...
Lille Olivia på snart 2 år som e Lisas datter har æren for det, vi hadde laga msn tel Lisa og æ satte på kameraet slik at de kunne se mæ, men æ kunne ikke se de sida de ikke har kamera.
Men iallfall Lille Livi titta på bilde av mæ, ser på Lisa, peika på bildet av mæ og spør Lisa - Mamma?
resten av samtalen sa Lisa at Livi satt å vinka å sendte slengkyss tel mæ :)
det skulle vært arti å les denne to åringen sine tanka da, trudde ho det var bilde av mamma som ho sa, altså Lisa eller va det Livi sin måte å si at æ va lik mamma på?
i allfall et godt minne for oss to jentan som bringte et par tåra i øyan på oss begge.
Som Lisa avslutta med den dagen/natta for min del - vær så snill og ta mæ med te Norge nu.
Det va ikke meninga æ sku les det, og det stikk i hjerte mitt med tanke på den identitetskrisa denne unge dama går igjennom, med de tusen spørsmålan om koffer ikke de va god nok slik at de også kunne få vær i trondheim sammen med resten av familien, og alt æ kan trøst med e Da hadde ikke Lisa vært Lisa...
Og all medlidenhet går tel disse ungan som blir adoptert og slit med disse spm, selv om Lisa ikke e adoptert men e der ho e pga ei helt anna historie.
En liten tankevekker :)
tirsdag 28. juli 2009
en sommer hilsen fra Bodø :)
Ja nu må det sendes ei oppdatering her på ka som skjer, æ e for tida i Bodø og nyte late dager med mamma, familie og venna, nydelig!!!
idag e det tirsdag og dagen har blitt tilbrakt med Laila og Linda på sydøst, der va nok en gang verdens beste fotballspiller Andre Hanssen, samt Ludde, Anders og Nicko.
Liss Hege drømme fortsatt om å se Andre i gult på Søndag!!!!!!
etterpå dro æ og mamma på Løvold og spiste middag, fylt oksefilet med salat, potet og bernes saus nam nam :)
Dagen i går ble tilbringt med Laila, Rita og Marit på nok en gang sydøst, en kjempekoselig kveld som fikk mæ litt til å savn Bodø :)
Veldi takknemlig for å ha så gode venna i to så flotte bya :)
i morra drar vi te mor og far igjen, det e godt å vær der, og æ håpa på litt sol så man kan få bruk bikinien.
Det store som skjer i live for tida e at æ har tatt kontakt med sonans for å hør korsn muligheta æ har på studie kompetansen, e så vanskli å søk på real kompetanse så får heller prøv nå anna slik at man til slutt kanskje når drømmen :)
Ha en fin kveld videre alle sammen :)
idag e det tirsdag og dagen har blitt tilbrakt med Laila og Linda på sydøst, der va nok en gang verdens beste fotballspiller Andre Hanssen, samt Ludde, Anders og Nicko.
Liss Hege drømme fortsatt om å se Andre i gult på Søndag!!!!!!
etterpå dro æ og mamma på Løvold og spiste middag, fylt oksefilet med salat, potet og bernes saus nam nam :)
Dagen i går ble tilbringt med Laila, Rita og Marit på nok en gang sydøst, en kjempekoselig kveld som fikk mæ litt til å savn Bodø :)
Veldi takknemlig for å ha så gode venna i to så flotte bya :)
i morra drar vi te mor og far igjen, det e godt å vær der, og æ håpa på litt sol så man kan få bruk bikinien.
Det store som skjer i live for tida e at æ har tatt kontakt med sonans for å hør korsn muligheta æ har på studie kompetansen, e så vanskli å søk på real kompetanse så får heller prøv nå anna slik at man til slutt kanskje når drømmen :)
Ha en fin kveld videre alle sammen :)
lørdag 11. juli 2009
Det e så godt å se at dokker ælska ungan vårres....
sa en pappa te mæ i går etter ei ulykke på jobb som har satt varige spor i mitt og charlotte sitt liv. Og akkurat da slo tanken mæ om at Omsorgsarbeidern ikke va så bortkasta likevel, men at æ akkurat da va svært taknemmlig for det.
Siste dag før sommerferie ble ikke helt som man ønska men det gikk bra. Og da vi satt på sykehuset fortalte æ at æ ikke va komme inn på skola. Han så nok at det va vondt å si det for han trøsta så godt han kunne ja men da bli du jo her hos oss, ungan e jo så gla i dæ, og kollegan si så mye fint om dæ. Her sitt han å trøsta mæ mens hannes unge e syk...
Da det etter 1 time va på tide å dra for mæ te bake te barnehagen, kyssa æ ungen på kinnet sa æ måtte dra tebake te barnehagen og at han va en stor flink gutt
Da utbryt pappan Det e så godt å se at dokker elska ungan vårres...
Måtte fortell det te sjefen min og ho si, det ska du ta med dæ Liss Hege, aldri slutt å elsk ungan demmes .
Har nok lært mye mer på disse timan enn noen annen dag, og innser kor skjørt livet e, og ska ALDRI mer si at omsorgsarbeidern va bortkasta.
Stor klem fra ei litt ydmyk jente idag
Siste dag før sommerferie ble ikke helt som man ønska men det gikk bra. Og da vi satt på sykehuset fortalte æ at æ ikke va komme inn på skola. Han så nok at det va vondt å si det for han trøsta så godt han kunne ja men da bli du jo her hos oss, ungan e jo så gla i dæ, og kollegan si så mye fint om dæ. Her sitt han å trøsta mæ mens hannes unge e syk...
Da det etter 1 time va på tide å dra for mæ te bake te barnehagen, kyssa æ ungen på kinnet sa æ måtte dra tebake te barnehagen og at han va en stor flink gutt
Da utbryt pappan Det e så godt å se at dokker elska ungan vårres...
Måtte fortell det te sjefen min og ho si, det ska du ta med dæ Liss Hege, aldri slutt å elsk ungan demmes .
Har nok lært mye mer på disse timan enn noen annen dag, og innser kor skjørt livet e, og ska ALDRI mer si at omsorgsarbeidern va bortkasta.
Stor klem fra ei litt ydmyk jente idag
Abonner på:
Innlegg (Atom)
