Høst <3

Da e høsten her med sitt regn, høstsol, løv fra trærne og metervis med søledamma med lykkelige unga i, om man bare kunne ha vært barn igjen bare for en liten time...
det ser æ på andre blogga at det heldigvis e mange andre som også tenke :)
lykkelige barn e nåkka av det fineste æ veit!!!!!
Æ kunne ha blogga om ungan æ e så heldig å få møt og bli kjent med her i Trondheim i mange tima.
Setninga de si som æ tar med mæ flere år senere, opplevelsa, små lykke stunda all lærdom og alt æ lær de.
som ei lita pia her sa for noen uka sia da æ hadde kjefta litt for at ho hoppa sånn på dessa at ho ramla bakover rett i asfalten(ho va kun 2 år)
Liss Hege kjefta og si at om du ikke sitt rolig så vil ikke æ gi dæ fart sia du kan rammel ned som du gjor nu.
Lille prinsessa gikk resten av dagen og va veslevoksen te de andre å sa- Nu må dokker bærre sett i ro ja ellers gir ikke cg fart.
budskap glemt men beskjeden oppfatta, man må nu bare elsk de :)
Det e godt å tenke på at vi kanskje sett spor...
Ifra min barndom huske æ ikke ei eneste barnehage tante, bortsett fra ei som va mamman te ei æ bynte på skola med, men ho huske e pga det.
Det e litt rart, men æ har egentlig utrolig lite minna fra mine første 6 år. Fra barnehagen har æ en god del minna men ingen av disse inkludere de voksne, Så det e jo nesten som æ begynn å lure på korsn pedagogikken va på den tida, uten å mene noe vondt med det .
Likevel har æ gode erfaringa med at enkelte menneska æ møtte på den tida sett spikra i hukommelsen, alt det vi opplevde sammen og alle de følelsan æ følte.
Jarle e en av disse guttan, min lekekompis i gjennom 3 år. Flere av de andre som æ gikk i barnehagen me si at der Liss Hege va der va Jarle og omvendt.
Og æ kjenn enda veldi på de følelsan at æ va gla i han, håpa æ en dag finn dæ igjen :)

ellers går livet sin vante gang på en måte, store store endringa e i ferd med å skje da æ ska flytt fra Trondheim- byen i mitt hjerte og hjem te Bodø igjen.
æ e veldi delt om det, det her e jo byen min...
Men menneskan æ e gla i e så langt unna.
Det e rart å tenk på at i sommer va æ livredd for at æ aldri ville tilbake til Bodø igjen, og nu bare 2-3 mnd seinere har æ fått drømme jobben, leilighet på aspmyra og har under en mnd her i MIN by.
VÆR SÅ SNILL Å IKKE LA MÆ ANGRE!!
Men æ vet det går bra, som min første sjef sa tel mæ. Liss Hege æ trur ikke æ har sett nån som e så omstillingsdyktig som da.
Du har det kort og godt best som du har det der du e.
Så da blir vel Bodø igjen snart min by, selv om det betyr at æ ikke lenger ska start dagen med å skravle med snille, snille Stian som alltid e blid etter ei nattevakt på 7 elleven.
Du bli å kom akkurat så langt som du vil, takk for morra praten i snart to år :)
Flotte flotte frakken som de fleste i trheim egentli ikke lika, koffer min gjeng en gang elska den og æ fremdeles gjør ane æ ikke.
Men det e så ufattelige mange minna derfra i min student tid da vi va der flere ganga i uka, pils te 19 kr, dansegulv der utallelige dansetrinn e tatt og nye bekjentskapa knytta både langvarige og korte. Og alle minnan med vennan mine :)
Karaoke plassen der vi alle får vårres minutta som stjerna, enda smile æ godt av den gangen vi va 12-15 stk på ei scene av kun vennan vårres og resten av frakken dansa nedenfor scena. kanskje drøm æ litt om å bli en sangstjerne :D
Og plassen der de spille gode slagera i lavt støynivå, der æ og rune første gang fikk prata orntlig.
I pianobaren e det alltid liv- TAKK til alle sangeran der, ingen nevnt ingen glemt.
dokker e fantastisk :)
E det rart man elska denne plassen som byr på alt!
Cafe har som mange av dokker veit vært en av mine heftigste sysla her, da æ e så gla i kommunikasjon, har man de rette samtalan på cafe e det helt utrulig ka man kan lær.
Chocco Bocco nordre har alltid vært favoritten, det bli trist å dra fra denne plassen som faktisk gjør mæ lykkelig og overskudd, æ har ingen plassa i Bodø som gir mæ dette, men kanskje finn æ min egen chocco bocco i Bodø en dag <3
nu begynn sikkert alle å lur på koffer æ flytte fra en by som gir mæ alt dette, men Trondheim kan aldri gi mæ Mamma, William, søskenbarna, tanta og onkla og venninnan mine der oppe.
Av plassa har æ faktisk ingen utenom Orion som æ har vært trofast mot sia æ va 12, men det kommer det kommer.
Kanskje æ e i ferd med å bli voksen?