Et vanskelig valg

Æ sitt her med begge de to små jentan mine på kver side, den svarte til høyre og den hvite til venstre, nesten som peace symbolet.
Men det e ikke mye peace her... æ sku ønsk ting va annerledes, at æ kunne gi dokker alt dokker drømme om og har behov for.
Men æ ælska dokker kanskje mer enn andre eiera, og det varme litt.
Lille prinsesse Buffy, æ håpe du tilgir mæ om du e i stand til å føl sånt.
Æ håpe du får det bra hos de som kommer te å bli dine nye eiera, æ vet du kommer te å gjør de lykkelig, akkurat som du har gjordt mæ lykkelig i 2 år nu.
Det føles så forferdelig å ska behold Sandra når æ gir dæ bort, akkurat som æ favorittiser, det va aldri meninga.
Æ trur bare æ ikke kan gjør dæ lykkelig helt og fult, du treng så mye plass, og æ har stått å sett på dæ lykkelig inni mæ når du har sprunge rundt i skogen med halen rett ut og øran rett opp.
Det oste lykke av dæ....

Nu e du nesten ikke hjemme hos oss lenger, du hadde vært borte i 5 daga uten at noen hadde gitt mæ beskjed om det, da æ kom hjem igjen hørte æ at du hadde vært borte sia æ dro...
Æ måtte gå på jobb, men det første æ gjorde etter jobb va å gå igjennom annonsan, og der va du, lille Buffy min.
Det e vondt... æ ligg å ser på dæ, med tåran rennanes, vissheta at det e bare noen daga igjen nu e overveldandes...
Men æ trur du får det bedre i en annen familie, så æ må tenk på dæ.
Nu har du sove nesten uavbrutt i to daga, du måtte vær så sliten.

Æ ska aldri glem dæ prinsessa mi, du e nydelig, og du kommer te å gjør nån så lykkelig!
Takk for to flotte år, du ska forsvinn ut av livet mitt, men det gjør aldri minnan.
Gla i dæ <3